Jadda, nå har jeg sittet å "blogget", eller heller moret meg litt med bilderedigering i noen timer, og jeg er fortsatt ikke lei (eller ikke veldig lei hvertfall). Jeg er helt elendig på skriving, liker det ikke og syns vel egentlig ikke det er så moro at andre leser det jeg skriver heller. Så det er grunnen til at jeg ikke skriver så mye i bloggene mine. Jeg går heller for
"et bilde sier mer enn 1000 ord" , og da har jeg jo skrevet en god del alikevel:)
Jeg tenker ofte og om mye, gjerne om ting som jeg ser frem til, som har skjedd, som plager meg eller som jeg blir glad av. Hvordan dagen min blir kommer helt ann på hvilke tanker jeg starter dagen med, noen dager våkner jeg og ser på meg selv som den heldigste og lykkeligste personen noen gang og alt er bare helt perfekt. Andre ganger kan jeg våkne opp og føle at jeg ikke har kontroll på noe, alt er trist og jeg har mest lyst til å bare reise hjem og ikke måtte tenke på noen eller noe. Eksamens periodene er værst. Jeg føler meg aldri nok forberedt, selvom jeg har lest og lest og lest blir jeg alltid like stresset. Det er vel kankje det som kalles dårlig studieteknikk, ikke veit jeg. Da er dey vel kanskje på tide å tenke på å endre studieteknikken før det er for seint, jeg er tross alt halvveis i studiene mine.
Det som var hele poenget med dette tanke styret var at jeg tror rett og slett at jeg tenker for mye. Når jeg legger meg tenker jeg så mye at jeg sjelden klarer å holde ting for meg selv, selv etter jeg har sovnet. Tankene mine vandrer og jeg kan våkne opp av at jeg selv snakker i søvne. Det er det vel igrunn flere som våkner av til tider.... Jeg forsøker da hebrilsk å overbevise alle parter at jeg faktisk ikke sover, og at det var et poeng jeg skulle frem til da jeg begynte å snakke. Jeg får ofte høre: "Sover du igjen nå eller?" og det liker ikke Sove-Stine. Det værste er at andre mener du sover, men at du selv er helt sikker på at du er våken. Jeg er helt sikker på at jeg aldri sover, hvertfall ikke helt....
Ofte i perioder hvor jeg er stresset eller bekymret kan jeg tilogmed stå opp og gjøre "forberede" ting. Det er ikke bare en gang jeg har "våknet" midt på natten, stått opp og kledd på meg for å være klar til eksamen eller andre viktige begivenheter. Jeg pleier som regel å virkelig våkne etter en stund og da blir jeg litt oppgitt, men vanligvis er jeg så trøtt at jeg er glad jeg kan sove noen timer til.
Søvnforskere mener at det er en kortslutning i hjernen og hjerneaktiviteten begynner litt for tidlig mens personen enda er i dyp søvn. (Uff, det hørtes ikke veldig bra ut). Hjerneaktiviteten hos en søvngjenger likner verken aktiviteten hos den våkne eller den sovende. Den er nærmest en kombinasjon: Hjernebølgemønsteret består både av den typen bølger søvnforskerne ser hos dypt sovende personer og av den typen de ser hos våkne. De -våkne- bølgene får søvngjengeren til å vandre og til å snakke, mens de -sovende- holder ham i søvn slik at han ikke vet hva han gjør, og heller ikke husker det etterpå. Jeg husker som regel deler av det, så da velger jeg å tro hjernen min ikke kortslutter helt...:P
God natt, på tide å sette tankene til verks. Jeg må nok opp å jobbe litt i natt, så best jeg legger meg!
